Fra private til felles minner? Om polio, kulturelle traumer og kamp

Denne artikkelen analyserer minnearbeidet blant 23 tidligere elever ved Linde internatskole for vanføre barn som omtaler seg selv som Lindeveteranene. Skolens offisielle formål var å gjøre barna til «lykkelige og nyttige samfunnsborgere». Skolen la all vekt på elevenes individuelle funksjonsnivå og muligheter til å bli assimilert i samtidens samfunns- og arbeidsliv. Vi retter søkelyset mot minner Lindeveteranene framkalte, tematiserte, elaborerte og i noen grad kollektiviserte da de kom sammen for å dele erfaringer i en to-dagers samling seinsommeren 2021. Vi forstår minnearbeid som en individuell og kollektiv konstruksjonsprosess. Til grunn for vår fortolkning ligger en antakelse om at etablering av minner, og hukommelse mer generelt, kan forstås som en kreativ prosess som ikke ganske enkelt reflekterer faktiske forhold og handlingsforløp, men som også påvirker hvordan utvalg, sammenhenger og betydning skapes og glemmes. Vi viser at Lindeveteranenes minner, til tross for at de deles i høy grad, knapt konstrueres som en felles fortelling, for eksempel knyttet til traumene de i høy grad deler, og at dette har viktige implikasjoner.