Den homofone gjendiktingen i et systemteoretisk rammeverk

I artikkelen drøfter jeg litteraturvitenskapelige utfordringer av såkalt homofone oversettelser med utgangspunkt i ekteparet Zukovskys gjendiktinger av Catullus (1969), Christian Hawkeys av Trakl i Ventrakl (2010), Ulf Karl Olov Nilssons (UKONs) av 1. Mosebok (2002) og Monica Aarsprongs gjendikting av UKONs tekst (2019). Artikkelen argumenterer for at homofone gjendiktinger best lar seg forstå og diskutere innenfor et systemteoretisk og ikke et hermeneutisk rammeverk. Den plederer for å lese den homofone gjendiktingen ikke bare i relasjon til forelegget, men vel så mye i relasjon til gjendikternes eget system av tekster, deres eget poetiske «arkiv».