Search for a command to run...
Denne artikkelen tar utgangspunkt i Motorferdsellovutvalgets forslag til ny motorferdsellov (NOU 2024: 10), og hensikten er å belyse maktkampene som kommer til uttrykk i prosessen, og hvordan disse reflekterer ulike verdier, interesser og forståelser av hva utmarka er og bør være. Dette gjør vi gjennom problemstillingene: Hvilke konfliktlinjer aktiveres i lovforslaget om motorferdsel i utmark og i høringsuttalelsene? Hvordan forholder disse konfliktlinjene seg til allerede eksisterende konfliktlinjer og til maktforhold og moralske vurderinger i utmarksforvaltningen? Det teoretiske rammeverket kombinerer Mouffes teori om «det politiske», som ser konflikt som en uunngåelig del av demokratiet, med Rokkans skillelinjeteori og Horlings perspektiver på verdier. Dette gir grunnlag for å analysere hvordan «den moralske utmarka» forhandles både symbolsk og konkret i en tid med økende mangfold i bruk og forståelser av utmarka. Artikkelen bygger på dokumentanalyser av lovforslaget og et utvalg høringsuttalelser. Vi identifiserer sentrale konfliktlinjer i at natur skal vektlegges foran andre hensyn, om motorferdsel skal regnes som friluftsliv, betydningen av lokalt selvstyre og hvem som til syvende og sist skal ha beslutningsmyndighet. Konfliktene følger både sentrum–periferi-aksen og sosioøkonomiske skillelinjer, men viser også motsetninger mellom norske og samiske forståelser av natur og perspektiver på meahcásteapmi samt interne maktkamper i det samiske samfunnet om hva slags samisk utmarksbruk som skal gi rett til motorferdsel. Vi argumenterer for at lovforslaget ikke løser de underliggende konfliktene, men at prosessen – særlig høringsrunden – har synliggjort ulike verdivurderinger. Vi viser at utvalgets sammensetning og tolking av mandatet har bidratt til å svekke oppslutningen om loven blant enkelte aktører, mens et mindretall blant høringspartene mener at utvalget ikke går langt nok i å ivareta naturhensyn. Artikkelen viser også at norske myndigheter ikke tar stilling til Sannhets- og forsoningskommisjonens (2023) kritikk av at dagens utmarksforvaltning fortsatt bidrar til fornorsking i samiske områder.