Når EU vil stå på egne ben: Strategisk autonomi og konsekvenser for Norge

I dag omfatter begrepet strategisk autonomi langt mer enn militær handlefrihet: Det dreier seg om å bygge europeisk resiliens eller motstandskraft på tvers av sektorer – fra forsvarsindustri og romfart til beredskap, energi og økonomisk sikkerhet. Denne artikkelen klargjør hvordan strategisk autonomi forstås i dag og analyserer nyere initiativer som Readiness EU, Preparedness Union og det foreslåtte Competitiveness Fund. Den europeiske forsvars- og sikkerhetsarkitekturen som nå vokser frem, kan forstås som et tett integrert samspill mellom politiske initiativer, finansieringsordninger og operative programmer, som samlet skal styrke Europas strategiske handlingsrom. På den ene siden er en del av EUs politikk å inngå strategiske samarbeid der dette anses hensiktsmessig. På den andre siden er det, når sikkerhet spiller over i andre politikkområder, usikkert om dagens avtalefestede rammer er tilstrekkelige for å sikre norsk deltakelse, innflytelse og markedsadgang. Utviklingen stiller også Norge overfor strategiske dilemmaer mellom avhengighet av USA på den ene siden og tettere samarbeid med et sterkere og mer strategisk autonomt EU på den andre. Abstract in EnglishWhen the EU Stands on Its Own Two Feet: Strategic Autonomy and Consequences for NorwayThe term strategic autonomy has grown to mean far more than achieving a particular level of military autonomy: it is about building European cross-sectoral resilience - from the defence industry and space to emergency preparedness, energy and economic security. This article seeks to clarify the meaning of the term strategic autonomy and analyses three novel EU initiatives: Readiness EU, Preparedness Union and the suggested European Competitiveness Fund. The emerging European security architecture can be conceptualised as a tightly integrated constellation of political initiatives, financial mechanisms and operational programmes collectively designed to strengthen European autonomy. On the one hand, a central aspect of EU external policy is to enter into strategic partnerships. On the other, when security spills into other policy areas, it is unclear whether existing partnership agreements are sufficient to ensure Norwegian access and influence with respect to new and future EU initiatives. Developments in the EU and the world also raise a strategic dilemma for Norway, between dependence on the US and closer cooperation with a more strategically autonomous EU.