Rom for endring? EUs rompolitiske premiss

EUs rompolitikk har siden 2009 i stor grad vært tuftet på prinsipper knyttet til EUs klima- og miljøagenda, med utgangspunkt i en fredelig orientert utnyttelse av verdensrommet. Den pågående endringen i Europa, der realpolitikken slår sterkere inn, kan beskrives som en kursendring i retning vekk fra EU som en normativ romaktør, som har vært det institusjonaliserte premisset for EUs rompolitikk. Artikkelen problematiserer at til tross for mer fokus på sikkerhet og forsvar i rompolitikken, skjer ikke endringen i praksis. Artikkelen diskuterer hvilke faktorer som opprettholder stabilitet og forhindrer rask endring gjennom institusjonell teori, for å forklare hvordan stabilitet i EUs rompolitikk vanskeliggjør endring. Basert på EUs to romstrategier fra 2016 og 2023 og intervjuer med rompolitiske byråkrater i EU-systemet, analyserer artikkelen hvorvidt sikkerhet og forsvar er blitt et forsterket premiss for EUs rompolitikk. Funnene baserer seg på sporbare strukturelle og strategiske skifter som kan påvise betydelig endring. Artikkelen analyserer hvordan manglende operasjonalisering i EUs romstrategier, intern politisk uenighet blant EUs medlemsland om EUs mandat, samt teknologisk låsing i utvikling av romkapasiteter, utfordrer EU i gjennomføringsevnen av sin forsvars- og sikkerhetsagenda i rompolitikken. Funnene viser at EU ikke klarer å iverksette nye sikkerhets- og forsvarsambisjoner i sin rompolitikk i forventet tempo. Abstract in EnglishRoom for Change? Premises of the EU's Space PolicySince 2009, the EU’s space policy has, to a large extent, been grounded in principles linked to the EU’s climate and environmental agenda, based on a peaceful orientation toward the use of outer space. The ongoing transformation in Europe, where geopolitics has greater momentum, can be described as a shift away from the EU as a normative space actor, which has been the institutionalized premise of the EU’s space policy. The article problematizes the fact that, despite increased attention to security and defense in space policy, this shift does not materialize in practice. Drawing on institutional theory, the article discusses the factors that sustain stability and prevent rapid change, explaining how continuity in the EU’s space policy makes transformation difficult. Based on the EU’s two space strategies from 2016 and 2023, as well as interviews with space policy bureaucrats within the EU system, the article analyzes whether security and defense have become strengthened premises of the EU’s space policy. The findings are based on traceable structural and strategic shifts that may indicate significant change. The article further examines how the lack of operationalization in the EU’s space strategies, internal political disagreement among EU member states regarding the EU’s mandate, and technological lock-ins in the development of space capabilities challenge the EU’s ability to implement its defense and security agenda in its space policy. The findings show that the EU is not able to implement new security and defense ambitions in its space policy at the expected pace of the political leadership.