Bruk av utbredelsesmodeller for arter og naturtyper i arealplanlegging og naturforvaltning

For å ivareta naturhensyn i arealplanlegging trenger vi kunnskap om hvor arter og naturtyper finnes, om bestandsstørrelser og om økologisk tilstand. Kart over registrerte forekomster er nyttige, men ofte ufullstendige. Utbredelsesmodeller kan supplere dagens arts- og naturtypekart ved å predikere sannsynlig forekomst i hele landskapet basert på kjente funn og miljødata. Slike modeller brukes mye i økologi, men sjeldnere i arealplanlegging. Dette skyldes delvis mangel på relevante modellerte kart av god nok kvalitet, delvis at modeller kan være krevende å tolke, og delvis skepsis mot bruk av modellerte data. I denne artikkelen gir vi en kort, ikke-teknisk innføring i utviklingen innen utbredelsesmodellering, viser eksempler på ulike typer utbredelsesmodeller, og foreslår en sjekkliste til støtte for bestilling, tolkning og ansvarlig bruk av utbredelsesmodeller i planlegging og naturforvaltning.